Høsten skifter rytme – og kroppen gjør det samme 🍂

Når sommeren går mot slutten og dagene blir kortere, skjer det noe med rytmen rundt oss. Lyset forandrer seg, temperaturen synker, og vi tilbringer gjerne mer tid innendørs.

Mange merker også en forandring i kroppen. Det kan bli litt tyngre å stå opp om morgenen, energien kan variere mer, og behovet for søvn og hvile kan øke.

Det er lett å tenke at vi bare må skjerpe oss og holde samme tempo som før.

Men kroppen registrerer årstiden.

Og når omgivelsene forandrer seg, må kroppen tilpasse seg.

Lyset er et viktig signal til kroppen

Dagslys handler om langt mer enn det vi trenger for å kunne se.

Lys som registreres gjennom øynene, sender informasjon til hjernens biologiske klokke. Denne er med på å regulere døgnrytmen vår – blant annet når vi føler oss våkne og opplagte, når vi blir søvnige, og hvordan en rekke fysiologiske prosesser fordeler seg gjennom døgnet.

Når høsten kommer og dagene blir kortere, endres derfor et av kroppens viktigste signaler om tid.

Melatonin er sentralt i reguleringen av søvn og døgnrytme. Ved sesongavhengig depresjon (SAD) tyder forskning også på at endringer i døgnrytme og signalstoffet serotonin kan være involvert.

Det betyr ikke at vanlige variasjoner i energi gjennom høsten er det samme som sesongavhengig depresjon. Men endringen i lys og døgnrytme kan være en av flere grunner til at noen merker forskjell på søvn, energi og humør når dagene blir kortere.

Hva har nervesystemet med dette å gjøre?

Nervesystemet arbeider hele tiden med å registrere det som skjer både rundt oss og inne i kroppen.

Lys, søvn, aktivitet, måltider, temperatur og belastninger er alle deler av informasjonen kroppen må forholde seg til.

Det autonome nervesystemet bidrar til å regulere blant annet puls, pust, fordøyelse og kroppens stressrespons. Gjennom dagen veksler kroppen mellom perioder med aktivitet og mobilisering og perioder der hvile og restitusjon får større plass.

Når vi får mindre dagslys, søvnen blir dårligere og hverdagen samtidig er travel, kan det bli vanskeligere å få nok av de periodene hvor kroppen får hente seg inn igjen. 

Det betyr ikke nødvendigvis at noe er galt.

Men kanskje trenger kroppen litt andre betingelser om høsten enn den gjorde midt på sommeren.

Kanskje kroppen ikke trenger mer press

Når energien faller, er den første reaksjonen ofte å forsøke å presse den opp igjen.

En ekstra kopp kaffe. Litt sukker. Mer skjerm. Eller tanken om at vi bare må bli mer disiplinerte.

Noen ganger kan det være mer nyttig å stille et annet spørsmål:

Hva trenger kroppen min for å regulere seg godt akkurat nå?

Ofte er det de grunnleggende tingene som betyr mest.

Dagslys, gjerne tidlig på dagen, er et viktig signal til døgnrytmen. Regelmessig bevegelse støtter både fysisk og mental helse. Søvn og relativt stabile søvntider gir kroppen tid til restitusjon. Regelmessige og næringsrike måltider gir kroppen råvarene den trenger.

Og kanskje like viktig: små perioder i løpet av dagen der nervesystemet ikke hele tiden må forholde seg til nye krav og inntrykk.

En tur ute kan derfor gjøre mer enn å gi mosjon. Du får dagslys, bevegelse, frisk luft og et avbrekk fra skjerm og inntrykk – flere gode betingelser på én gang.

Høsten sett gjennom tradisjonell kinesisk medisin

Tanken om å leve mer i takt med årstidene har også en lang historie innen tradisjonell kinesisk medisin (TKM).

I TKM beskrives året gjennom fem elementer eller faser, og høsten forbindes med metallelementet. Organene som tradisjonelt knyttes til denne fasen, er lungene og tykktarmen.

Dette er en annen forståelsesmodell enn moderne vestlig fysiologi og skal ikke tolkes som at disse organene blir biologisk «mer aktive» om høsten.

Symbolikken er likevel interessant.

Mens sommeren representerer en mer utadrettet periode, beskrives høsten i TKM som en tid der energien gradvis trekkes mer innover. Pust, rytme, innhøsting og det å gi slipp på det vi ikke lenger trenger, er sentrale temaer.

Naturen gjør egentlig det samme.

Trærne slipper bladene. Veksten avtar. Ressursene trekkes innover før vinteren.

Sett gjennom dette perspektivet trenger ikke høsten bare handle om mindre energi. Den kan også være en naturlig overgang til en annen rytme.

Kan Quantum Biofeedback støtte regulering?

I Quantum Biofeedback arbeider vi med kroppens fysiologiske responsmønstre og hvordan kroppen reagerer på belastning og stimulering.

QUEX ED registrerer fysiologiske signaler, og biofeedback kan blant annet brukes i arbeid med hjerterytmevariabilitet (HRV), muskelspenning og hudledning. Denne informasjonen kan bidra til å gi et bilde av kroppens stress- og reguleringsrespons og brukes som utgangspunkt for individuell biofeedback.

Målet er ikke å diagnostisere sykdom eller å «korrigere» bestemte signalstoffer i hjernen.

Biofeedback brukes som et supplement med mål om å støtte kroppens egne reguleringsprosesser og responsmønstre.

Samtidig erstatter teknologi aldri det grunnleggende.

Søvn, dagslys, bevegelse, ernæring, restitusjon og gode relasjoner er fortsatt viktige for hvordan kroppen fungerer og tilpasser seg.

Kanskje høsten kan brukes til noe

Vi trenger ikke nødvendigvis møte høsten med samme tempo som sommeren.

Kanskje kan årstidsskiftet også være en liten påminnelse om å legge merke til hvordan kroppen faktisk har det.

Tre spørsmål kan være verdt å ta med seg:

Hva bruker jeg mest energi på akkurat nå?

Hva trenger kroppen min mer av – lys, bevegelse, næring, søvn eller ro?

Er det noe i hverdagen min som gjør det vanskeligere for kroppen å hente seg inn igjen?

Å følge kroppens rytme betyr ikke å slutte å være aktiv.

Det handler om å gi kroppen gode betingelser for å gjøre det den forsøker på hele tiden – å tilpasse seg og regulere seg i møte med omgivelsene.

God helse er ikke et mål vi kommer frem til én gang for alle. Det er en kontinuerlig prosess med å finne tilbake til balanse – særlig når årstiden gjør det litt vanskeligere.

Referanser

1. Magnusson, A. & Boivin, D. (2003). Seasonal affective disorder: an overview. Chronobiology International, 20(2), 189–207.
2. National Institute of Mental Health (NIMH). (u.å.). Seasonal Affective Disorder.
3. Marshall, A. C. (2020). Traditional Chinese Medicine and Clinical Pharmacology. I F. J. Hock & M. R. Gralinski (red.), Drug Discovery and Evaluation: Methods in Clinical Pharmacology, 455–482. Springer.
4. Huangdi Neijing (Yellow Emperor's Inner Classic), Suwen, kap. 2: Great Discourse on Regulating Spirits According to the Four Seasons (Si Qi Tiao Shen Da Lun).
5. Blume, C., Garbazza, C. & Spitschan, M. (2019). Effects of light on human circadian rhythms, sleep and mood. Somnologie, 23(3), 147–156.