Hvorfor gir noen måltider mer energi enn andre?

De fleste har opplevd det. Kanskje kjenner du deg igjen.

Etter noen måltider føler vi oss mette, opplagte og konsentrerte. Etter andre blir vi trøtte og tunge i kroppen – eller får lyst på noe søtt kort tid senere.

Det er lett å tro at forskjellen bare handler om hvor mange kalorier vi spiser eller hvor raskt blodsukkeret stiger. Men forklaringen er langt mer fascinerende. Kroppen reagerer ikke bare på hvor mye energi maten inneholder. Den reagerer også på hvordan måltidet er sammensatt, hvor raskt næringen tas opp, og hvilke byggesteiner maten tilfører.

Kroppen arbeider nemlig hele tiden for å skape energi, balanse og helse. For å klare dette trenger den mer enn bare drivstoff – den trenger gode råvarer å arbeide med.

Energi skapes i hver eneste celle

Hver celle i kroppen er aktiv døgnet rundt.

Hjertet slår uten pause. Hjernen bearbeider informasjon. Nervesystemet sender signaler. Immunforsvaret beskytter oss, hormoner tilpasses kroppens behov, og celler vedlikeholdes og fornyes.

Alt dette krever energi.

Mesteparten av cellenes brukbare energi produseres i små strukturer som kalles mitokondrier – ofte omtalt som cellenes energiverk.

Her omdannes næringsstoffer fra maten til ATP, en form for energi som cellene kan bruke. ATP er nødvendig for blant annet muskelarbeid, nervesignaler, transport av stoffer inn og ut av cellene og kroppens mange reparasjons- og vedlikeholdsprosesser.

Når mitokondriene har gode arbeidsbetingelser, får kroppen bedre forutsetninger for å utføre oppgavene som holder oss i gang. God energiproduksjon er en forutsetning for at nervesystemet, immunforsvaret, hormonene og kroppens reparasjonsprosesser skal fungere optimalt og samspille med hverandre. 

Maten er mer enn kalorier

Mat gir oss energi i form av kalorier, men kalorier forteller ikke hele historien.

Vi trenger også proteiner, fettsyrer, vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer for å fordøye maten, omsette næringen og produsere energi.

Derfor kan to måltider med omtrent samme kaloriinnhold oppleves svært forskjellig.

Et måltid med protein, sunt fett, fiber og fiberrike karbohydratkilder fordøyes gjerne mer gradvis. Det kan gi bedre metthet og en jevnere tilførsel av energi. 

Et måltid som hovedsakelig består av raskt absorberte karbohydrater, kan derimot gi en raskere økning i blodsukkeret. Hos noen etterfølges dette av et fall som kan merkes som tretthet, uro, sult eller lyst på noe søtt.

Hva kjennetegner et måltid som gir jevn energi?

Et balansert måltid kan gjerne inneholde:

• en god proteinkilde
• grønnsaker, frukt eller andre fiberrike råvarer
• en fiberrik karbohydratkilde
  
• sunt fett
• nok væske gjennom dagen

Protein og fiber bidrar til metthet, mens fett og fiberrike karbohydratkilder ofte gjør at maten fordøyes og tas opp mer gradvis.

Det betyr ikke at alle måltider må være perfekte. Men sammensetningen kan ha mye å si for hvordan vi føler oss i timene etterpå.

Når kaloriene ikke kommer med nok byggesteiner

Mange ultraprosesserte produkter er utviklet for å være smakfulle, lett tilgjengelige og enkle å spise. De kan samtidig inneholde mye energi, salt, sukker eller fett og relativt lite fiber og enkelte næringsstoffer.

Det gjelder ikke alle bearbeidede matvarer, og bearbeiding i seg selv gjør ikke mat usunn. Frosne grønnsaker, hermetiske belgfrukter, yoghurt og grovt brød er også bearbeidet mat og kan være verdifulle deler av kostholdet.

Utfordringen oppstår først og fremst når energirike og næringsfattige produkter fortrenger matvarer som tilfører protein, fiber, vitaminer, mineraler og andre byggesteiner kroppen trenger.

I et kontrollert kostholdsforsøk spiste deltakerne spontant mer energi og gikk opp i vekt da de fikk et ultraprosessert kosthold, sammenlignet med da de fikk et minimalt bearbeidet kosthold (Hall et al., 2019).

Kroppen forsøker hele tiden å skape balanse

Det fascinerende er at kroppen aldri er passiv.

Den produserer energi, regulerer blodsukker, fordøyer mat, reparerer vev og tilpasser seg stadig det vi utsetter den for.

Mat er derfor ikke bare noe som fyller magen. Den gir kroppen både energi og byggesteiner til dette kontinuerlige arbeidet.

Når kostholdet over tid består av varierte og næringstette råvarer, får kroppen bedre forutsetninger for å opprettholde stabil energi og god funksjon.

I klinikken

Hos Energiterapi ser jeg på ernæring som en viktig del av kroppens samlede regulering. 

Sammen med biofeedback, støtte til nervesystemet og fokus på tarmhelse er målet å gi kroppen best mulige arbeidsbetingelser.

Når kroppen får næringsstoffene den trenger og gode forutsetninger for å regulere seg, blir det lettere å produsere energi, opprettholde stabile biologiske prosesser og gjøre det den allerede forsøker å gjøre – skape helse. 

💛 Kroppen arbeider ikke først og fremst for å unngå sykdom. Den arbeider hvert eneste sekund for å skape helse.

Referanse

Hall, K. D., Ayuketah, A., Brychta, R., Cai, H., Cassimatis, T., Chen, K. Y., et al. (2019). Ultra-processed diets cause excess calorie intake and weight gain: An inpatient randomized controlled trial of ad libitum food intake. Cell Metabolism, 30(1), 67–77.e3. https://doi.org/10.1016/j.cmet.2019.05.008

Studien omfattet 20 voksne som fikk både et ultraprosessert og et minimalt bearbeidet kosthold i to uker hver. De spiste spontant mer energi og gikk opp i vekt under den ultraprosesserte perioden, selv om kostholdene som ble tilbudt, var satt sammen med tilsvarende mengder kalorier, energitetthet, makronæringsstoffer, sukker, natrium og fiber.