Kroppen skaper helse - nøkkelen til mer energi, balanse og sunn aldring

Føler du deg ofte sliten, stresset eller i ubalanse?

Mange opplever at kroppen forandrer seg med tiden. Kanskje sover du dårligere enn før, har mindre energi, kjenner deg mer stresset eller merker at kroppen bruker lengre tid på å hente seg inn.

Det er lett å tenke at dette bare er en naturlig del av å bli eldre. Men hvordan vi har det gjennom livet påvirkes også av hvordan kroppen klarer å tilpasse seg belastning – og hvor gode muligheter den får til restitusjon.

Stress, søvn, ernæring, fysisk aktivitet og hormonelle endringer påvirker ikke kroppen hver for seg. De inngår i et komplekst biologisk samspill.

Kroppen arbeider hele tiden for å regulere og tilpasse seg slik at celler og organer får de forholdene de trenger for å fungere.

Det er denne evnen som ligger i kjernen av Kroppen skaper helse.

Kroppen er laget for å regulere seg

Hvert eneste sekund foregår det et omfattende reguleringsarbeid i kroppen.

Temperatur, blodtrykk, blodsukker, væskebalanse, hormoner, immunrespons og energitilgjengelighet justeres kontinuerlig. Samtidig kommuniserer nervesystemet, hormonsystemet, immunforsvaret, fordøyelsen og cellene med hverandre.

Mye av dette skjer uten at vi merker det.

Kroppen forsøker imidlertid ikke å holde alt konstant.

Når vi trener, stiger pulsen. Når vi blir varme, svetter vi. Etter et måltid endres blodsukker og hormonsignaler. Når vi møter en utfordring, kan kroppen øke beredskapen og gjøre mer energi tilgjengelig.

Kroppen må altså kunne forandre seg for å opprettholde funksjon.

Innen fysiologien brukes blant annet begrepet allostase om hvordan kroppen tilpasser aktiviteten i ulike systemer etter skiftende behov – ofte beskrevet som «stabilitet gjennom endring».

God regulering handler derfor ikke om å være i perfekt balanse hele tiden, men om evnen til å tilpasse seg – og finne veien tilbake.

Stressresponsen er ikke fienden

Stress blir ofte omtalt som noe negativt. Men stressresponsen er først og fremst en viktig overlevelsesmekanisme.

Når hjernen oppfatter en belastning, aktiveres blant annet det autonome nervesystemet og kroppens hormonelle stressrespons. Pulsen kan øke, oppmerksomheten skjerpes og mer energi gjøres tilgjengelig.

Det er ikke en feil i systemet.

Kroppen forsøker å tilpasse seg situasjonen den befinner seg i.

Når stressresponsen aktiveres, skjer det heller ikke bare i nervesystemet. Signaler fra hjernen påvirker blant annet utskillelsen av stresshormoner, samtidig som nervesystemet, hormonsystemet og immunforsvaret kommuniserer med hverandre. En belastning kan derfor påvirke flere fysiologiske prosesser samtidig – fra energitilgjengelighet og fordøyelse til søvn og immunfunksjon.

Utfordringen kan oppstå når belastningen gjentas eller varer over tid, samtidig som kroppen får for lite anledning til å hente seg inn igjen.

Da kan blant annet søvn, energinivå, appetitt, fordøyelse, metabolisme og immunfunksjon påvirkes.

Innen stressforskningen brukes begrepet allostatisk belastning om den samlede belastningen som kan oppstå når kroppens tilpasningssystemer aktiveres gjentatte ganger eller over lang tid.

Stress er ikke forklaringen på alle symptomer eller sykdommer. Men dette perspektivet kan hjelpe oss å forstå hvorfor restitusjon er en viktig del av kroppens regulering.

Kroppens systemer arbeider sammen

Vi snakker gjerne om nervesystemet, hormonsystemet, immunforsvaret, tarmen og metabolismen som forskjellige systemer.

Men i kroppen foregår det en kontinuerlig kommunikasjon mellom dem.

Nervesystemet påvirker hormonsystemet. Hormoner påvirker energiomsetningen. Tarmen kommuniserer med både nervesystemet og immunforsvaret. Muskulaturen spiller en viktig rolle i blant annet glukosemetabolismen, mens mitokondriene produserer mye av energien cellene trenger.

Det er nettopp derfor søvn, stress, ernæring, fysisk aktivitet og restitusjon kan påvirke flere deler av kroppen samtidig.

Når kroppen trenger bedre arbeidsbetingelser

Kanskje kjenner du igjen noe av dette:

• lite energi
• dårlig søvn
• indre uro
• spenninger i kroppen
• hodepine eller migrene
• plager knyttet til hormonelle endringer
• fordøyelsesplager
• behov for lengre restitusjon

Slike plager kan ha mange forskjellige årsaker og skal ikke automatisk forklares med stress eller «ubalanse». Ved nye, vedvarende eller uttalte symptomer kan medisinsk vurdering være viktig.

Men det kan samtidig være nyttig å spørre:

Hvilke arbeidsbetingelser har kroppen akkurat nå?

Får den nok søvn og restitusjon? Nok næring og bevegelse? Er belastningen større enn muligheten til å hente seg inn?

Vi kan ikke kontrollere alle prosessene som foregår i kroppen. Men vi kan påvirke mange av forholdene kroppen arbeider under.

Næringsrik mat gir kroppen byggesteiner og energi. Bevegelse stimulerer blant annet muskler og metabolisme. Søvn gir tid til viktige restituerende og regulerende prosesser. Dagslys bidrar til døgnrytmen, og perioder med hvile gjør det mulig å veksle mellom aktivitet og restitusjon.

Målet er ikke perfeksjon. Det er mønsteret over tid som betyr mest.

Kroppen skaper helse – hele livet

Kroppen arbeider ikke bare for å unngå sykdom. Den arbeider også hele tiden for å skape helse.

Blodsukker, væskebalanse, temperatur, hormonsignaler og immunrespons reguleres kontinuerlig. Celler og vev vedlikeholdes, mange celler fornyes, skader repareres og nervesystemet tilpasser kroppens aktivitet til det som skjer rundt oss og inni oss.

Vi merker vanligvis svært lite til dette omfattende arbeidet.

Biologisk aldring innebærer naturlige endringer i mange av kroppens prosesser. Forskning på aldring viser samtidig hvordan blant annet energiproduksjon, cellulær kommunikasjon, metabolisme, immunfunksjon og vedlikehold av celler og vev inngår i et komplekst samspill gjennom livet.

Derfor handler sunn aldring om mer enn antall leveår.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer sunn aldring som prosessen med å utvikle og opprettholde den funksjonsevnen som gjør det mulig å ha det godt i eldre år. Det handler blant annet om å kunne bevege seg, ta beslutninger, opprettholde relasjoner og gjøre det som er viktig for oss.

Sunn aldring handler derfor ikke om å stoppe aldringen – men om å bevare mest mulig funksjon og livskvalitet gjennom årene.

Det er denne tankegangen som ligger bak Kroppen skaper helse.

Hvordan kan Quantum Biofeedback inngå?

Hos Energiterapi bruker jeg Quantum Biofeedback som én del av en helhetlig tilnærming til regulering.

I Quantum Biofeedback registreres responsmønstre, og ulike signaturer og frekvenser kan brukes som Biofeedback ut fra responsene systemet registrerer.

Biofeedback brukes med mål om å støtte kroppens egne reguleringsprosesser og responsmønstre knyttet til blant annet stress og autonom regulering.

Responsen på Biofeedback er individuell. I min praksis opplever jeg at klienter kan respondere svært forskjellig. Noen beskriver større ro, bedre søvn og restitusjon eller jevnere energi, mens andre opplever endringer i ulike plager de har kommet med.

Quantum Biofeedback brukes som et supplement til, og ikke som en erstatning for, nødvendig medisinsk utredning og behandling.

Dette er utgangspunktet for Kroppen skaper helse

Kroppen skaper helse er utgangspunktet for en serie fagartikler der jeg ser nærmere på hvordan nervesystemet, hormonsystemet, immunforsvaret, tarmen, muskulaturen, mitokondriene og bindevevet inngår i kroppens kontinuerlige arbeid med energi, regulering og restitusjon.

Målet er å gjøre komplisert fysiologi lettere å forstå – og vise hvorfor helse sjelden handler om én enkelt faktor.

For kanskje er noe av det mest fascinerende med kroppen nettopp dette:

Den står aldri stille. Den registrerer, kommuniserer, tilpasser og regulerer – gjennom hele livet.

Kroppen skaper helse.

🌿 Opplever du lite energi, langvarig stress eller at kroppen bruker lengre tid på å hente seg inn? Hos Energiterapi ser jeg på hvordan nervesystem, ernæring, fordøyelse, søvn og livsstil kan påvirke kroppens samlede regulering. Du kan lese mer om førstegangskonsultasjon med Quantum Biofeedback, eller ta kontakt dersom du lurer på om behandlingen kan passe for deg.

Om forfatteren

Siv Janne Salomonsen er sykepleier med mastergrad i helsefag og videreutdanning innen ernæring. Gjennom Energiterapi arbeider hun med Quantum Biofeedback, terapeutisk ernæring og veiledning, med fokus på regulering, energi og restitusjon.

Referanser

1. McEwen, B. S. (1998). Protective and damaging effects of stress mediators. The New England Journal of Medicine, 338(3), 171–179. 
2. McEwen, B. S., & Karatsoreos, I. N. (2015). Sleep deprivation and circadian disruption: Stress, allostasis, and allostatic load. Sleep Medicine Clinics, 10(1), 1–10. 
3. Goldstein, D. S. (2023). Stress and the autonomic nervous system. Autonomic Neuroscience: Basic & Clinical, 247, 103096. 
4. López-Otín, C., Blasco, M. A., Partridge, L., Serrano, M., & Kroemer, G. (2023). Hallmarks of aging: An expanding universe. Cell, 186(2), 243–278.
5. Lehrer, P., Kaur, K., Sharma, A., Shah, K., Huseby, R., Bhavsar, J., Sgobba, P., & Zhang, Y. (2020). Heart rate variability biofeedback improves emotional and physical health and performance: A systematic review and meta-analysis. Applied Psychophysiology and Biofeedback, 45(3), 109–129. 
6. World Health Organization. (2020). Decade of healthy ageing: Baseline report. Geneva: World Health Organization.
7. QX World Health Academy. OMNIS Beginners Manual. Produkt- og metodedokumentasjon.