Migrene – mer enn bare hodepine

Migrene er langt mer enn «bare hodepine». For mange innebærer migrene intense smerter, kvalme, lys- og lydfølsomhet, synsforstyrrelser og redusert livskvalitet.

Migrene er en nevrologisk sykdom, men hos mange kan anfallsmønsteret påvirkes av faktorer som stress, hormonelle svingninger, søvn, måltider og andre individuelle triggere. Derfor kan det være nyttig både å forstå selve migrenesykdommen og å se på faktorene som påvirker den enkeltes anfallsmønster. 

Migrene - når flere faktorer påvirker anfallsterskelen

Migrene er en nevrologisk sykdom, og både genetiske og nevrobiologiske mekanismer spiller en viktig rolle.

Samtidig opplever mange at sannsynligheten for et anfall påvirkes av ulike faktorer. Stress, hormonelle svingninger, søvn, måltidsrytme, alkohol eller andre individuelle triggere kan være med på å påvirke det vi kan kalle migreneterskelen.

Det betyr at én faktor ikke nødvendigvis utløser migrene hver gang. En natt med lite søvn kan gå fint én gang, mens kombinasjonen av lite søvn, stress og hormonelle endringer en annen gang kan være nok til at terskelen for et anfall blir lavere.

Derfor kan det være nyttig å bli kjent med egne mønstre fremfor å lete etter én enkelt årsak.

Stress og nervesystem

Stress er en av de vanligste faktorene som forbindes med migrene.

Ved langvarig stress påvirkes kroppens stressystemer, samtidig som søvn og restitusjon kan bli dårligere. Mange opplever at migrene kommer i perioder med høyt stress – eller når belastningen avtar etter en krevende periode. 

Stress kan også henge sammen med søvnproblemer og muskelspenninger, faktorer som hos enkelte inngår i det samlede migrenemønsteret.

Dette ser jeg nærmere på i artikkelen: Når stress setter seg i kroppen – og veien tilbake til balanse.

Hormonelle endringer

Migrene forekommer oftere hos kvinner enn hos menn, og hos mange påvirkes anfallene av hormonelle svingninger. Endringer i østrogennivå gjennom menstruasjonssyklusen og i overgangsalderen kan påvirke migrenemønsteret.

For noen blir migrenen bedre etter overgangsalderen, mens andre opplever en periode med mer uforutsigbare anfall i perimenopausen når hormonene svinger mer. 

Søvn og migrene

Søvn spiller en viktig rolle for hjernens funksjon og kroppens restitusjon. 

Både for lite søvn, dårlig søvnkvalitet og uregelmessig søvnrytme kan hos noen være forbundet med økt risiko for migreneanfall. Hos noen kan søvnforstyrrelser i overgangsalderen påvirke både energinivå, stressbelastning og migrenemønster. 

Når søvn og restitusjon blir utilstrekkelig over tid, kan det hos noen påvirke migrenemønsteret og gjøre anfall lettere å utløse. 

Tarm og fordøyelse

Tarmen og hjernen kommuniserer kontinuerlig gjennom tarm–hjerne-aksen. Forskning viser interessante sammenhenger mellom migrene, mage-tarm-plager og tarmmikrobiomet, men vi vet fortsatt ikke fullt ut hvilken betydning disse sammenhengene har for utvikling og behandling av migrene.

Det betyr at tarmen ikke bør fremstilles som «årsaken» til migrene. Men hos personer som samtidig har fordøyelsesplager, kan det være relevant å se nærmere på både ernæring og tarmhelse som en del av helhetsbildet.

Dette ser jeg nærmere på i artikkelen «Migrene og tarmen – hva vet vi om sammenhengen?»

Mat og individuelle triggere

Noen opplever at bestemte matvarer ser ut til å være forbundet med migreneanfall, men triggere varierer betydelig fra person til person. Alkohol er et kjent eksempel, mens enkelte også rapporterer reaksjoner på blant annet lagrede eller fermenterte matvarer og ulike tilsetningsstoffer.

Histamin har fått økende oppmerksomhet fordi det er et signalstoff som påvirker blant annet blodårer, immunsystem og nervesystem. Sammenhengen mellom histamin, histaminnedbrytning og migrene er imidlertid kompleks, og vi har foreløpig ikke grunnlag for å si at et histaminfattig kosthold er riktig for alle med migrene. 

Ernæring, måltider og væske

Regelmessige måltider og tilstrekkelig væske kan være spesielt viktig for personer som opplever at sult, dehydrering eller lange perioder uten mat påvirker migrenen.

Målet er ikke et «perfekt migrenekosthold», men å gi kroppen jevn tilgang på energi og næringsstoffer og samtidig bli kjent med eventuelle individuelle triggere.

Et variert og næringstett kosthold med gode proteinkilder, sunne fettsyrer, grønnsaker og fiber kan bidra til jevnere energi og gi kroppen nødvendige byggesteiner. 

Næringsstoffer

Enkelte næringsstoffer er også undersøkt spesielt i forbindelse med forebygging av migrene. Blant disse er magnesium og riboflavin (vitamin B2) to av de mest interessante.

Det betyr ikke at alle med migrene trenger kosttilskudd. Behov, kosthold, eventuelle mangler, medisiner og andre individuelle forhold bør vurderes før man anbefaler tilskudd. 

Nakke- og muskelspenninger

Nakkesmerter og muskelspenninger er vanlig hos personer med migrene. Hos noen kan spenninger og muskelplager oppleves som en trigger, men nakkesmerter kan også være en del av selve migreneprosessen og oppstå før hodepinen begynner. 

Hvorfor er nervesystemet så viktig?

Migrene er først og fremst en nevrologisk sykdom. Under et migreneanfall skjer det komplekse endringer i hjernen og nervesystemet, og blant annet det trigeminovaskulære systemet spiller en sentral rolle.

Et signalstoff som har fått særlig oppmerksomhet er CGRP (calcitonin gene-related peptide). CGRP er involvert i signaloverføringen i nervesystemet og har en sentral rolle i mekanismene bak migrene. Betydningen av CGRP har også ført til utviklingen av nyere legemidler som spesifikt retter seg mot dette systemet.

Dette viser hvor mye forståelsen av migrene har utviklet seg. Migrene handler ikke bare om blodårer eller hodepine, men om komplekse prosesser i hjernen og nervesystemet.

Samtidig kan faktorer som søvn, stress, hormonelle svingninger, måltidsrytme og andre individuelle triggere påvirke sannsynligheten for at et anfall oppstår. 

Derfor kan det være nyttig både å forstå selve migrenesykdommen og å se på hvilke faktorer som påvirker den enkeltes anfallsterskel.

Hvordan kan biofeedback inngå i en helhetlig tilnærming?

Hos Energiterapi bruker jeg Quantum Biofeedback som en del av en helhetlig tilnærming der vi ser på blant annet stress, nervesystem, søvn, restitusjon, ernæring og fordøyelse.

Biofeedback brukes med fokus på blant annet avslapning, stressmestring og regulering av nervesystemet. Målet er ikke å diagnostisere eller behandle selve migrenesykdommen, og metoden erstatter ikke medisinsk utredning eller behandling.

Siden stress og søvn hos mange kan påvirke migrenemønsteret, kan arbeid med stressmestring, avslapning og restitusjon være en relevant del av helheten. I klinikken kombinerer jeg derfor biofeedback med individuell veiledning innen ernæring og livsstil. 

En helhetlig vei videre

Migrene er en nevrologisk sykdom, men hvordan den kommer til uttrykk kan påvirkes av mange sider av livet.

For noen spiller søvn en stor rolle. For andre er hormonelle svingninger, stress, måltidsrytme eller andre individuelle triggere viktige deler av bildet.

Målet med en helhetlig tilnærming er derfor ikke å lete etter én skjult årsak, men å forstå den enkeltes mønster og gi kroppen gode arbeidsbetingelser for søvn, energi og restitusjon.

Kroppen arbeider hele tiden for å regulere og tilpasse seg. Ved migrene kan det derfor være verdifullt både å forstå selve sykdommen og å bli kjent med faktorene som påvirker den enkeltes anfallsmønster. 

🌿 Lever du med migrene og ønsker å se nærmere på hvordan stress, søvn, ernæring og andre individuelle faktorer kan påvirke ditt migrenemønster? Hos Energiterapi kombinerer jeg Quantum Biofeedback med individuell veiledning innen ernæring og livsstil. Du kan lese mer om førstegangskonsultasjon med Quantum Biofeedback, eller ta kontakt dersom du lurer på om behandlingen kan passe for deg.

Vennlig hilsen

Energiterapi v/Siv Janne
Helhetlig helsebehandling for kropp, energi og nervesystem

Referanser

1. Ashina, M., et al. (2021). Migraine: disease characterisation, biomarkers, and precision medicine. The Lancet, 397(10283), 1496–1504. doi:10.1016/S0140-6736(20)32162-0.
   
2. Krause, D. N., Warfvinge, K., & Haanes, K. A. (2021). Hormonal influences in migraine – interactions of oestrogen, oxytocin and CGRP. Nature Reviews Neurology, 17, 621–633. doi:10.1038/s41582-021-00544-2.
   
3. Sgro, M., Ray, J., Foster, E., & Mychasiuk, R. (2023). Making migraine easier to stomach: the role of the gut-brain-immune axis in headache disorders. European Journal of Neurology, 30(11), 3605–3621. doi:10.1111/ene.15934.
   
4. Karami Talandashti, M., Shahinfar, H., Delgarm, P., & Jazayeri, S. (2025). Effects of selected dietary supplements on migraine prophylaxis: A systematic review and dose-response meta-analysis of randomized controlled trials.Neurological Sciences, 46(2), 651–670. doi:10.1007/s10072-024-07794-0.