Stress, hormoner og blodsukker – kroppens finstemte samspill
Mange forbinder blodsukker og insulinresistens først og fremst med kosthold. Vi tenker gjerne på sukker, raske karbohydrater og hva vi har spist til frokost eller middag.
Men kroppens regulering av blodsukker er langt mer kompleks.
Stresshormoner, søvn, nervesystemet, fysisk aktivitet og hormonelle endringer påvirker hvordan kroppen håndterer og bruker glukose. Derfor kan den samme kroppen reagere forskjellig i perioder med mye stress, lite søvn eller hormonelle forandringer.
For å forstå hvorfor, må vi se på blodsukkeret som en del av kroppens større reguleringssystem.
Hva er insulinresistens?
Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen. En av de viktigste oppgavene er å hjelpe kroppen med å håndtere glukosen som finnes i blodet.
Etter et måltid stiger vanligvis blodsukkeret, og bukspyttkjertelen frigjør insulin. Insulin fungerer som et signal som blant annet gjør det mulig for muskel- og fettceller å ta opp glukose, slik at den kan brukes som energi eller lagres til senere.
Ved insulinresistens reagerer cellene dårligere på insulinets signal. Kroppen må da ofte produsere mer insulin for å oppnå samme effekt.
Dette kan utvikle seg gradvis over mange år og påvirkes av blant annet genetikk, fysisk aktivitet, kroppssammensetning, kosthold, søvn og hormonelle forhold.
Men også stress spiller en viktig rolle.
Over tid kan insulinresistens bidra til høyere blodsukker og økt risiko for type 2-diabetes. Insulinresistens inngår også ofte i et større metabolsk bilde der blant annet økt fettlagring rundt midjen kan forekomme.
Hva skjer med blodsukkeret når vi er stresset?
Stressresponsen er først og fremst en overlevelsesmekanisme.
Når hjernen oppfatter en belastning, aktiveres blant annet det sympatiske nervesystemet og HPA-aksen – kommunikasjonen mellom hypothalamus, hypofysen og binyrene.
Stresshormoner som adrenalin og kortisol bidrar til å gjøre mer energi tilgjengelig. Leveren kan frigjøre glukose til blodet slik at hjernen og musklene raskt får tilgang til drivstoff.
Det er ikke en feil i systemet. Det er akkurat det kroppen er utviklet for å gjøre.
Utfordringen oppstår når stressresponsen aktiveres ofte eller over lang tid, samtidig som kroppen får for lite anledning til å hente seg inn igjen.
Ved langvarig stress kan reguleringen av blant annet kortisol, søvn, appetitt og glukosemetabolisme påvirkes. Over tid kan dette være én av flere faktorer som bidrar til redusert insulinfølsomhet.
Blodsukkeret påvirkes derfor ikke bare av hva vi spiser, men også av miljøet kroppen forsøker å tilpasse seg.
Hormoner arbeider ikke hver for seg
Insulin er bare ett av mange hormoner som påvirker kroppens energiomsetning.
Kortisol, adrenalin, østrogen, progesteron, testosteron og stoffskiftehormoner inngår alle i et komplekst samspill.
Østrogen
Østrogen har betydning for langt mer enn reproduksjon. Hormonet påvirker blant annet fettvev, muskler og glukosemetabolisme.
Når østrogennivåene endres gjennom overgangsalderen, kan også insulinfølsomhet og kroppens håndtering av energi påvirkes. Dette betyr ikke at østrogen alene bestemmer metabolsk helse – søvn, aktivitet, muskelmasse, kosthold, genetikk og andre faktorer spiller også inn.
Progesteron
Progesteron påvirker blant annet hjernen og nervesystemet. En av metabolittene, allopregnanolon, modulerer GABA-A-reseptorer, som er sentrale i hjernens regulering av nevral aktivitet.
Endringer i progesteron kan derfor hos enkelte være forbundet med endringer i søvn, uro og stressfølsomhet.
Testosteron – viktig også for kvinner
Kvinner produserer også testosteron. Hormonet har blant annet betydning for muskelmasse, beinhelse, seksualfunksjon og energiomsetning.
Forholdet mellom testosteron og metabolsk helse er komplekst. Et kjent eksempel er PCOS, der insulinresistens og forhøyede androgennivåer ofte opptrer sammen.
Kortisol og adrenalin
Kortisol og adrenalin omtales ofte som stresshormoner, men begge er nødvendige.
De hjelper kroppen med å mobilisere energi når vi trenger den. Kortisol følger dessuten en naturlig døgnrytme og har viktige oppgaver knyttet til blant annet energiomsetning, blodtrykk og immunfunksjon.
Målet er derfor ikke å «fjerne kortisol».
Det viktige er kroppens evne til å aktivere stressresponsen når den trengs – og dempe den igjen når belastningen er over.
Stoffskiftehormonene
Skjoldbruskkjertelen produserer hormoner som har stor betydning for kroppens energiomsetning.
Ved sykdom i skjoldbruskkjertelen kan blant annet energinivå, temperaturregulering, fordøyelse og metabolisme påvirkes. Mistanke om lavt eller høyt stoffskifte bør undersøkes medisinsk med relevante blodprøver.
Nervesystemet binder systemene sammen
Det autonome nervesystemet bidrar kontinuerlig til å tilpasse kroppen til det som skjer rundt oss og inni oss.
Den sympatiske delen hjelper oss med mobilisering og aktivitet, mens den parasympatiske delen blant annet er viktig for hvile, fordøyelse og restitusjon.
Vi trenger begge.
God regulering betyr derfor ikke at kroppen skal være avslappet hele tiden.
Det handler om fleksibilitet – evnen til å mobilisere når det er nødvendig og finne tilbake til hvile når belastningen er over.
Og nettopp her blir Biofeedback interessant.
Hvordan kan Quantum Biofeedback støtte kroppens regulering?
Biofeedback tar utgangspunkt i kroppens evne til selvregulering.
I Quantum Biofeedback brukes registrering av responsmønstre sammen med ulike signaturer og frekvenser. QUEX ED inneholder et stort antall Biofeedback-signaturer knyttet til ulike fysiologiske områder og reguleringsprosesser, blant annet nervesystem, stressrespons og hormonell funksjon.
Under behandlingen kan ulike signaturer og frekvenser brukes som Biofeedback ut fra responsmønstrene systemet registrerer.
Biofeedback brukes med mål om å støtte kroppens egne reguleringsprosesser og responsmønstre knyttet til stress og hormonell funksjon.
Systemet inneholder blant annet signaturer knyttet til kortisol, adrenalin, østrogen og progesteron. Det betyr ikke at apparatet måler hvor mye av disse hormonene som finnes i blodet, eller at Biofeedback tilfører hormoner.
Biofeedback arbeider i stedet med signaturer og frekvenser som reguleringsstøtte innenfor systemets metode.
Hva ønsker vi å støtte?
Avhengig av den enkeltes respons og problemstilling kan behandlingen blant annet ha fokus på:
- stressrespons og autonom regulering
- avspenning og parasympatisk aktivitet
- søvn og restitusjon
- kroppslige stress- og spenningsmønstre
- responsmønstre knyttet til hormonell funksjon
- generell energi og opplevd belastning
Målet er ikke å tvinge kroppen inn i en bestemt tilstand, men å gi den bedre betingelser for å regulere seg.
Hormonrelaterte signaturer i Biofeedback
Område - Betydning i kroppen - Fokus i Biofeedback
Kortisol/stressrespons - Mobilisering av energi og tilpasning til stress - Signaturer og frekvenser knyttet til stressrespons, avspenning og regulering
Insulin/glukoseregulering – Opptak, bruk og lagring av glukose – Fokus på stress, nervesystem og relevante responsmønstre
Østrogen - Bl.a. reproduksjon, vev og metabolsk regulering - Signaturer knyttet til østrogen og hormonell funksjon kan inngå
Progesteron - Reproduksjon og påvirkning på nervesystemet - Signaturer knyttet til progesteron og hormonell funksjon kan inngå
Testosteron - Bl.a. muskulatur, bein og seksualfunksjon - Relevante hormonelle signaturer kan inngå
Stoffskifte - Energiomsetning og metabolisme - Relevante regulerings- og responsmønstre
Hormonrelaterte signaturer er ikke det samme som en måling av hormonnivåene i blodet. Ved mistanke om hormonforstyrrelser, diabetes eller stoffskiftesykdom er medisinsk utredning og relevante laboratorieprøver viktig.
Hva kan man oppleve etter Biofeedback?
Responsen på Biofeedback vil være individuell.
I min praksis opplever noen klienter blant annet større ro i kroppen, bedre søvn og restitusjon, mindre opplevd stress og uro, jevnere energi eller at det blir lettere å koble av.
Det er interessant i denne sammenhengen fordi nervesystem, søvn, stressrespons og hormonelle signaler ikke fungerer uavhengig av hverandre.
Når kroppen lettere klarer å veksle mellom aktivitet og hvile, kan det gi bedre betingelser for flere av kroppens egne reguleringsprosesser.
Biofeedback tilfører ikke hormoner – målet er å støtte kroppen i arbeidet den allerede gjør for å regulere seg selv.
Hva kan du selv gjøre for å støtte blodsukkerreguleringen?
Biofeedback er én mulig del av et større bilde.
Kosthold, fysisk aktivitet, søvn og restitusjon har stor betydning for metabolsk helse og insulinfølsomhet.
Noen grunnleggende tiltak er å spise fiberrike og næringstette råvarer, få tilstrekkelig protein, begrense store mengder sukker og svært raffinerte karbohydrater, være fysisk aktiv og prioritere god søvn.
Styrketrening er spesielt interessant fordi muskulaturen er et viktig sted for opptak og bruk av glukose.
Også en enkel gåtur etter et måltid kan bidra positivt til blodsukkerreguleringen.
Samtidig trenger kroppen perioder der den får gå fra aktivitet til restitusjon. Det kan være søvn, natur, rolige aktiviteter, pust, sosial kontakt eller andre ting som gir nervesystemet anledning til å roe ned.
Det handler ikke om perfeksjon.
Det er mønsteret over tid som betyr mest.
Kroppen forsøker hele tiden å tilpasse seg
Stress, hormoner og blodsukker er ikke tre separate systemer.
De er deler av et større biologisk samspill som hele tiden forsøker å tilpasse kroppen til det livet vi lever.
Når kroppen øker tilgjengeligheten av glukose under stress, gjør den det for å skaffe energi. Når stressresponsen aktiveres, gjør den det for å beskytte oss.
Utfordringen oppstår når belastningen varer lenge og kroppen får for lite anledning til å hente seg inn igjen.
Derfor handler god regulering ikke om å være i perfekt balanse hele tiden.
Det handler om kroppens evne til å tilpasse seg – og finne veien tilbake.
I Energiterapi ser jeg derfor Biofeedback, ernæring, søvn, bevegelse og livsstil som ulike deler av det samme helhetlige bildet – med mål om å gi kroppen best mulige betingelser for regulering, energi og restitusjon.
Referanser
- Lisco, G., Giagulli, V.A., De Pergola, G., Guastamacchia, E., Jirillo, E., Vitale, E. & Triggiani, V. (2024). Chronic Stress as a Risk Factor for Type 2 Diabetes: Endocrine, Metabolic, and Immune Implications. Endocrine, Metabolic & Immune Disorders - Drug Targets, 24(3), 321–332.
- Mauvais-Jarvis, F. (2017). Menopause, Estrogens, and Glucose Homeostasis in Women. Advances in Experimental Medicine and Biology, 1043, 217–225.
- Gilfarb, R.A. & Leuner, B. (2022). GABA System Modifications During Periods of Hormonal Flux Across the Female Lifespan. Frontiers in Behavioral Neuroscience, 16, 802530.
- Sondrup, N. et al. (2022). Effects of Sleep Manipulation on Markers of Insulin Sensitivity: A Systematic Review and Meta-analysis of Randomized Controlled Trials. Sleep Medicine Reviews, 62, 101594.
- Engeroff, T., Groneberg, D.A. & Wilke, J. (2023). After Dinner Rest a While, After Supper Walk a Mile? A Systematic Review with Meta-analysis on the Acute Postprandial Glycemic Response to Exercise Before and After Meal Ingestion in Healthy Subjects and Patients with Impaired Glucose Tolerance. Sports Medicine, 53(4), 849–869.
- Lehrer, P., Kaur, K., Sharma, A. et al. (2020). Heart Rate Variability Biofeedback Improves Emotional and Physical Health and Performance: A Systematic Review and Meta Analysis. Applied Psychophysiology and Biofeedback, 45, 109–129.
- QX World Health Academy. OMNIS Beginners Manual. Produkt-/metodedokumentasjon for Quantum Biofeedback og QUEX ED.