Hvordan stress påvirker kostholdet

Har du lagt merke til at matvanene ofte forandrer seg når du er stresset?

Noen mister appetitten, mens andre får mer lyst på søtt, snacks eller energirik mat. Kanskje hopper vi over måltider, spiser raskere eller velger annerledes enn når vi har god tid og føler oss i balanse.

Det er ikke bare et spørsmål om viljestyrke.

Når kroppen utsettes for stress, skjer det biologiske endringer som kan påvirke både appetitt, blodsukker, fordøyelse og matvalg. Samtidig kan maten vi spiser påvirke hvor gode arbeidsbetingelser kroppen har når den skal håndtere belastning.

Stress påvirker altså hvordan vi spiser – og maten kan påvirke hvordan kroppen håndterer stress.

Hvorfor får vi lettere lyst på søtt og energirik mat?

Ved stress aktiveres kroppens stressrespons, og blant annet kortisol og adrenalin bidrar til å gjøre energi tilgjengelig.

Ved langvarig stress kan endringer i denne reguleringen også påvirke appetitten og gjøre energirik mat mer fristende for noen.

Søt og energirik mat kan oppleves belønnende der og da, men dersom slike matvarer ofte erstatter mer balanserte måltider, kan det bidra til større svingninger i energi og blodsukker.

Stress kan også dempe appetitten

Stress påvirker ikke appetitten likt hos alle. Mens noen får økt matlyst eller mer søtsug, opplever andre redusert appetitt eller hopper lettere over måltider.

Langvarig stress kan derfor påvirke spisemønsteret på ulike måter.

Stress påvirker også fordøyelsen

Når kroppen er i beredskap, kan aktiviteten i det autonome nervesystemet påvirke blant annet tarmbevegelser, sekresjon og hvordan fordøyelsen oppleves.

Noen merker dette som oppblåsthet, uro i magen, forstoppelse eller løs mage.

Vil du lese mer om denne sammenhengen, kan du lese blogginnlegget «Hvorfor påvirker stress tarmen?»

Hvordan kan maten støtte kroppen i perioder med stress?

Mat gir kroppen byggesteiner

I perioder med stress trenger ikke kostholdet å være «perfekt». Men kroppen trenger fortsatt energi og næringsstoffer til nervesystemet, immunforsvaret, hormonene, musklene og cellenes energiproduksjon.

Derfor kan det være nyttig å prioritere næringstette råvarer, regelmessige måltider og mat som gir god metthet – særlig i perioder hvor overskuddet er mindre.

Regelmessige og balanserte måltider

Protein, fiber, sunt fett og fiberrike karbohydratkilder kan bidra til metthet og en jevnere tilførsel av energi.

Regelmessige måltider kan også gjøre det lettere å unngå lange perioder uten mat, etterfulgt av sterk sult og raske matvalg når energien allerede er lav.

Næring til nervesystemet og energiproduksjonen

Kroppen trenger en rekke næringsstoffer for å opprettholde normal energiomsetning og funksjon i nervesystemet.

Magnesium er involvert i en rekke prosesser i nervesystemet og normal muskelfunksjon. B-vitaminer deltar blant annet i energiomsetningen og normal funksjon i nervesystemet, mens omega-3-fettsyrer inngår i cellemembranene og er viktige for normal hjernefunksjon.

Det betyr ikke at ett enkelt næringsstoff kan «fjerne» stress. Det er helheten i kostholdet som gir kroppen byggesteinene den trenger.

Tarm og hjerne kommuniserer

Tarmen og hjernen kommuniserer kontinuerlig gjennom det vi kaller tarm–hjerne-aksen.

Denne kommunikasjonen skjer gjennom blant annet nervesystemet, hormoner, immunforsvaret og signalstoffer knyttet til tarmfloraen. Derfor kan stress påvirke tarmen – samtidig som forholdene i tarmen inngår i det komplekse samspillet mellom kropp og hjerne.

Det handler ikke om et perfekt kosthold

Kroppen er svært tilpasningsdyktig, og enkeltmåltider avgjør ikke helsen vår. Det er mønsteret over tid som betyr mest.

I perioder med mye stress kan det derfor være mer nyttig å tenke enkelt enn perfekt: regelmessige måltider, nok protein, fiberrike råvarer, sunt fett og tilstrekkelig væske gir kroppen energi og byggesteiner til det arbeidet den allerede forsøker å gjøre.

Kroppen arbeider hele tiden for å tilpasse seg og skape balanse.

Når stress og kosthold påvirker hverandre

Stress påvirker ikke bare hvordan vi føler oss. Det kan også påvirke søvn, fordøyelse, appetitt og matvaner.

Samtidig kan uregelmessige måltider, lite næring og store svingninger i energitilførselen gjøre det vanskeligere å opprettholde jevn energi og gode matvaner.

Det er derfor jeg i klinikken ikke ser på kosthold eller stress isolert.

Hvordan jeg arbeider i klinikken

Hos Energiterapi kombinerer jeg Quantum Biofeedback med individuell veiledning innen ernæring og livsstil.

Biofeedback brukes blant annet med fokus på stressmestring, avslapning og regulering av nervesystemet. Forskning på blant annet HRV-biofeedback tyder på at biofeedback kan være et nyttig verktøy i stressmestring (Goessl et al., 2017). 

Ernæringsveiledningen brukes samtidig til å se nærmere på måltidsrytme, næringsinntak, fordøyelse og andre faktorer som kan påvirke energi og velvære.

Målet er å se helheten: Hva belaster kroppen – og hvilke områder kan vi arbeide med for å gi den bedre forutsetninger for regulering og restitusjon?

Langvarig stress kan være en viktig del av bildet, men søvn, fordøyelse, kosthold og nervesystem påvirker også hverandre.

Det er nettopp i dette samspillet jeg mener kombinasjonen av biofeedback og ernæringsveiledning er interessant.

🌿 Opplever du at stress påvirker energi, fordøyelse eller matvaner? Hos Energiterapi ser jeg på hvordan disse faktorene kan henge sammen. Du kan lese mer om førstegangskonsultasjon med Quantum Biofeedback, eller ta kontakt dersom du lurer på om behandlingen kan passe for deg.

Vennlig hilsen
Energiterapi v/Siv Janne
Naturlig støtte for kropp, energi og nervesystem

Referanser:

Hill, D., Conner, M., Clancy, F., Moss, R., Wilding, S., Bristow, M., & O'Connor, D. B. (2022). Stress and eating behaviours in healthy adults: A systematic review and meta-analysis. Health Psychology Review, 16(2), 280–304. https://doi.org/10.1080/17437199.2021.1923406

Leigh, S.-J., Uhlig, F., Wilmes, L., et al. (2023). The impact of acute and chronic stress on gastrointestinal physiology and function: A microbiota-gut-brain axis perspective. The Journal of Physiology, 601(20), 4491–4538. https://doi.org/10.1113/JP281951

Goessl, V. C., Curtiss, J. E., & Hofmann, S. G. (2017). The effect of heart rate variability biofeedback training on stress and anxiety: A meta-analysis. Psychological Medicine, 47(15), 2578–2586. https://doi.org/10.1017/S0033291717001003